UTFORDRINGER

Noe som hjelper på meg meg selv veldig mye er å utfordre grensene mine. Gjøre noe helt vilt som jeg ikke har turt for flere år tilbake. Når man prøver å skaffe seg selv et nytt nettverk i troen sin så må man gjøre noe selv for og få det slik man ønsker i livet sitt. Jeg har flere ganger møtt opp i både Betania å Salem menighet, uten å kjenne et eneste menneske før jeg kom dit, men man trenger ikke å kjenne noen før man drar på slike møter for når de som står i døren ser at du er ny. Å de snakker med deg slik at man får hjelp til og finne noen å sitte sammen med eller man får hjelp til å bli kjent med nye , rett og slett. Jeg kan se ut som en helt vanlig person når jeg kommer på slike steder, ingen kjenner jo meg, ingen vet om min historie, ingen vet jeg har angst eller depressive lidelser. Eller de vet ikke en gang at når jeg står i døren så har jeg mest lyst til å løpe hjem til rommet mitt med det bankende hjertet som hopper over noen takt, du får bare lyst til å gjemme deg, synke igjennom gulvet, for du er livredd innerst inne, men det er så godt å møte opp på slike møter for du kan komme akkurat slik som du er! De dømmer ingen. 
Det er lenge siden jeg har klart å utfordre meg noe i det siste som er litt dumt, fordi når man setter ting på vent blir det verre til neste gang den dumme korona har ødelagt mye,  men til høsten skal jeg utfordre meg på noe enda større. Jeg skal møte opp på et sted i Trondheim som heter hillsong, det er også en kristen menighet, jeg vil starte på nytt igjen, det er ikke bare å bare finne seg en menighet som man vil trives i eller som man føler seg hjemme i. 
Jeg kjenner ingen på hillsong, jeg skal bare dukke opp i døren å si hei her er jeg! 
I det jeg går hjem med en stor mestring i meg med påfyll av gode ord og sanger fra gud. Jeg får veldig ofte adrenalinkick etter noe slikt og det tar veldig lang tid før at jeg lander. Fordi det er helt sykt å gjøre noe slikt når man sitter med en så stor angst for det sosiale livet.

Tenk deg den følelsen av å sveve som en fugl over havet , en slik følelse vil du få etter å utfordre deg selv med angst. For det beste du kan bearbeide deg selv med er å gjøre ting du er redd for. Jeg vet det er noe dritt, og du tror kanskje ikke det vil funke. Når jeg fikk denne setningen når jeg hadde angst for fult, så trodde jeg ikke på den, jeg trodde menneskene rundt meg bare sa det for å være slem, for de vet ikke hvor vanskelig det er å utfordre seg selv med og i angst. Det er en kamp og noe river i deg å du blir bare enda reddere av å gjøre ting når du blir bett om det, men man må bite litt i det sure , finne ut av at det er DU som må ville det, ikke ved at andre skal fortelle deg hva som hjelper og ikke hjelper deg for å bli bedre.
Det å gjøre noe du er redd for er eneste måten du kan komme deg veien mot å bli frisk på eller du får muligheten til å ta kontroll over livet ditt. Det å føle en mestring er så viktig. Viktigere enn hva du tror, jeg turte ikke engang å gå til postkassen når jeg hadde alvorlig sosial angst eller jeg turte ikke en gang å gå på do hjemme når søstrene mine hadde besøk. Mamma måtte hele tiden stå do vakt og passe på at ingen var i gangen når jeg skulle ut eller inn av badet, men i dag gjør jeg helt ville ting av meg å være. Man må bare tørre, våge og leve, ikke gjemme deg for verden, for du er et menneske, alle mennesker er fantastiske! Ikke sitt med denne tanken av at du skammer deg, ikke er god nok, fin nok eller bra nok til å vise deg utendørs, for det er ikke dine tanker, det er bare angsten som fordriver tankene dine. Alle er perfekte på sin egen måte. Finn deg en hammer i skuffen, å slå ned muren som stenger for det positive. Bare se for deg at du gjør det i hodet ditt, skrik til deg, rekk finger til angsten din. Rop og si at den ikke får lov til å gjøre deg redd. For du er bra nok , det er bare du som tror at du er forferdelig når angsten tar taket i deg. Du har bare lyst til å gråte, gråte og gråte, og sier til deg selv: Men , det er ikke noe jeg kommer til å klare. Jo du klarer det ! jeg vet det er tomme ord nå, men du kommer til å klare det, du må bare dukke dypt nok i deg selv og finne den viljestyrken i deg som alle sammen har. Noen må lete en stund etter å finne det, som jeg gjorde. Alt er ikke bra i dag jeg og jeg er ikke frisk helt enda, men jeg er så mye mer tilfreds! Jeg stoler mer på meg selv etter jeg gjør drastiske, skumle og utfordringer  ting i livet mitt. Vi er rå sterke, du er rå sterk som leser her akkurat nå. Vil du endre deg? si ja til deg selv og at du vil ha en endring i ditt liv. Det er vondt, å gjemme seg slik som jeg har gjort i flere år. 
Værsåsnill, ikke si stygge ting til deg selv ikke la angsten lure deg til å tro at du skammer deg over livet ditt at du ikke er noe nyttig eller god nok, for det er du! Angsten er bare en djevel som vil ødelegge deg, du må bare snakke til den å si at den ikke får ødlegge deg mer! For det er livet ditt for verdig fult til, jeg lover deg, du vil få det så mye bedre. Bare ta det i ditt egent tempo så vil det gå bedre og bedre, til slutt er det ikke lenger skummelt å møte verden, det blir lettere å lettere , hjertet ditt vil innstille seg på at du ikke syntes det er så skummelt lenger. Ikke steng deg for mye inne, selv om du aller mest ønsker å gjøre det. Ved min erfaring blir det rett å slett enda verre neste gang du vil gå ut døren, jeg vet det er vanskelig, det river virkelig i hjertet ditt og i magen din, du har mest lyst til å kaste opp, men det vil gå bra, for jeg vet det. Det går bra! Husk å bare puste, tenk på deg selv, ikke på alle andre, lat som du er eneste personen i verden, ikke se på alle menneskene rundt deg. Bare være deg og ikke glem, det å puste!

3

Kommentarer

MikkalAndre

1 måned siden

Helt nydelig innlegg! Jeg ble så inspirert av deg nå Emilie, du skriver på en så nydelig forståelsesfull måte, jeg kjenner dette gir mange ro, og jeg tror du vil hjelpe så utrolig mange med dine tanker og ord! For dette var rett og slett flott å lese, og du viser så sterk selvinnsikt og mestring, og det er godt å se du har virkelig fått motivasjonen til å skrive, ta bilder og poste innlegg igjen! Det er som du har gått fra redsel til frihet, og det er nettopp hva du skriver også, fri som fuglen og sveve over vannet, ingen ting som gnager, kun lettelse! <3 Så jeg er så glad for at du har kommet ut av den onde sirkelen og frigjort deg som sjel og menneske, og nå tørr å hjelpe alle de andre som fremdeles har det vanskelig og trenger en hjelpende hånd! <3 Og uansett hva man tror på, er tro det viktigste i oss, troen og håpet, endring og forvandling i tanker, det åpner oss som mennesker og ser glede i de minste ting som kommer til oss! <3

Emma Engström

1 måned siden

Så himla fint inlägg vännen och du ska veta hur bra och stark du är! Glöm inte det <3 KRAM

Julia Svensson

1 måned siden

Åh så himla fint och bra inlägg!!

Skriv en ny kommentar

EmilieVik